Rhododendronen som ikke ville dø


Det var tidlig på høsten 2014 at kommunen satte inn sine digre gravemaskiner i hagen vår. Den tok med seg stauder og bærbusker, frukttrær og prydbusker som hadde stått der i over 50 år. Det var hjerteskjærende.

Da gravemaskinen løftet opp en liten rhododendronbusk, fikk vi se den på grabben og reagerte. «Sett den her!» fikk vi sagt, «og grav et lite hull!» Den ble plassert midt ute på plenen, og der sto den i all sin stakkarslighet. Hvordan ville det gå med den? Ville den overleve?

Sommeren etter kom det faktisk noen blomster, men den spriket i alle retninger. I fjor tenkte vi at vi måtte få stelt den litt, og helte på litt surjordsnæring. Det hjalp. Det så ut til at den vokste litt. Utover høsten så den ut til å stabilisere seg, og det kom knupper som forberedte seg til sommeren. Hele vinteren sto den der med sine knupper og ventet tålmodig. Ikke fritt for at vi var litt spente.

Så kom mai, og knuppene begynte å sprekke så vidt, og da året gikk over i juni, var det tydelig. Det ble rødt i det grønne, Busken hadde videt seg ut, blomstene strålte, og vi gleder oss over vår rhododendron i hagen. Den er ikke så stor som mange andre rundt omkring, men den har kommet seg godt, og vi ser at dette kan bli en stor og fin busk med tiden.  Litt stell og omtanke og en smule flaks og oppmerksomhet hjelper også på planter.

IMG_4324

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hvasser. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s