Maten på institusjonene våre


 Det var innslaget på Dagsrevyen her for noen dager siden som sjokkerte. De hadde undersøkt menyen på et antall SFO i Sør-Norge. Utgangspunktet var at det ble servert for lite fisk til barna i SFO. Så viste de frem en meny skrevet ned for hånd, og der var det en liste. Alt begynte på «P»: pølser, pizza, pasta, pizza, pasta, pølser, pasta, pizza, pølser…» Så langt øyet kunne se var det mat på «P» som dominerte.

gronnsaker_1920px

Jeg har vel alltid vært interessert i mat og kosthold, og jeg har ofte tenkt at det ikke er rart at medisinbruken er så høy her i landet. Jeg husker jeg var på besøk på sykehuset hos en jeg kjenner for noen år siden. Da kom maten inn på et brett: utkokte poteter, noen visne grønne erter, kjøtt og brun saus. Ikke et grønt blad! Og jenta hadde problemer med magen og opptak av næring.

Det satte tankene mine i sving. Siden har jeg sett og lest om maten på gamlehjem og sykehjem. Det er nedstemmende med noen hederlige unntak.

For noen måneder siden leste jeg om et sted for eldre i Oslo der de hadde kuttet ut halvfabrikata og laget all mat fra bunnen. Medisinbruken hadde gått drastisk ned! Tenk det, Hedda!

kosthold_size-large

Etter å ha fått konstatert for høyt langtidsblodsukker og kolesterol i vinter har jeg selv prøvd ut mine teorier om at man kan gjøre mye med kosthold. Ganske riktig: det tok 2,5 måned å komme til normale verdier igjen – uten medisiner!

Det er bevis nok for meg.

Det er derfor med bekymring jeg ser på en slik meny fra SFO. I intervjuene som er gjort, sier de at det er for dyrt med fisk, at de ikke har kapasitet.

Heldigvis er det noen som tar utfordringen og viser i et nytt innlegg et par dager senere at det går godt an å lage fiskemiddag for en billig penge.

265626

Det er fantasien og viljen det kommer an på.

Hva skjer når barn blir utsatt for hvitt mel og sukker daglig hele barndommen? Ikke rart at vi går inn i en eksplosjon av antall diabetestilfeller! Innimellom spiser man da litt vafler med syltetøy. Fullt av sukker!

Ikke det at man ikke skal spise pizza og pølser, hygge seg med en vaffel og lage herlige italienske pastaretter, men ikke hver dag! Vi kan se for oss at disse barna om 10, 20, 30 år går på medisiner mot for høyt blodsukker, kanskje har diabetes eller må ha hjerteoperasjoner fordi blodårene er tette. Vi er bare i begynnelsen av alt dette, tror nå jeg.

Jeg snakket med en kollega som drev fritidshjemmet hos oss på Steinerskolen i mange år. All mat ble laget fra bunnen, supper og grønnsaker, alt var tilberedt med omhu og ettertanke. Det samme gjelder barnehagen; minst mulig sukker, alt laget fra bunnen. Det er fremtidsrettet matlaging.

Når det gjelder fisk, fikk jeg fortalt følgende historie for noen måneder siden. En fiskeforhandler her i byen opplevde at hans 12-årige datter kom hjem fra skolen og fortalte at de hadde hatt fisk på skolekjøkkenet, men det var så få som likte det. Da hørte han at de hadde hatt frossen First Price fisk og ble så sint at han ringte til læreren og tilbød seg å komme og lage skikkelig fisk med barna i en skolekjøkkentime. Han tok med seg fersk fisk og satte barna i gang med tilberedning etter alle kunstens regler. Hva skjedde? Ingen rynket på nesa, alle spiste med god appetitt og var enige om at «fisk er godt».

derfor-trenger-du-jod-hovedbilde-1024x700-1024x700

Det er ofte de voksnes innstilling som gjør utslaget. Da jeg hørte på de som ble intervjuet på TV, skinte det så tydelig gjennom at de ikke var interessert i å gjøre noe med maten på SFO, at det var alt for vanskelig å lage fisk, at det var alt for dyrt, så det ga de opp. Noen billige fiskekaker (med masse mel antageligvis) og litt makrell i tomat på tube var så langt de kunne strekke seg.

Hva med å ta kontakt med de som faktisk driver med mat i nærmiljøet, de som gjerne vil hjelpe til at barna får et godt kosthold og er villige til å yte noe for det? Jeg tror man finner mye god vilje hos bønder, fiskere og forhandlere, kanskje kokker og servitører på spisesteder også.

Om det er økonomi som teller, er det i alle fall hevet over tvil at det vil lønne seg i det lange løp. De enste som tjener på at det er som det er, er legemiddelindustrien. De vil nok gjerne selge så mye medisiner som mulig, men vil vi det som samfunn? Jeg tror ikke det. Det lønner seg å ha en frisk og oppegående befolkning så lenge som mulig. Det er nå min mening. Ferdig snakka.

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

2 svar til Maten på institusjonene våre

  1. Anna sier:

    Kjære Astrid, akkurat dette temaet engasjerer jeg meg mye for. I Tyskland ,og sikkert i resten av verden også, sparer de på maten til de minste – det dummeste man kan gjøre! Her på steinerskolen i Kristiansand driver jeg nå med å bygge opp et kjøkken og lager vegetarisk lunsj for barna. Gratis er det også. Heldige barn. Og takknemlige barn! Ingen spør etter pølser lenger, det kan de spise hjemme til middagen. En gang fikk jeg lage fiskesuppe sammen med 4. klasse, det var den fisken de hadde fanget selv på en tur. Vegetarisk lunsj er ingen problem, jeg ble nødt til å bruke fantasien i begynnelsen, men nå er jeg glad for den utfordringen. Det er dessverre ikke så lett å få tak i økologiske varer her, vi mangler rett og slett økologiske bønder på sørlandet!

    • Takk for denne kommentaren. Veldig bra at du er opptatt av dette. Her i Vestfold har vi mange økologiske gårder og er velsignet på den måten. Vi kan få alt vi vil ha , – om vi vil. Hvordan kan vi påvirke sørlandsbøndene til å følge opp? Her trengs pressgruppe overalt. Stå på! Og lykke til med kjøkkenet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s