Teppehandleren


Det var på forsommeren i 1990, og det begynner jo å bli noen år siden.

Vi var på klassetur gjennom Europa med tog. Et optimistisk og euforisk Europa i rusen fra Murens fall. Endestasjon var Istanbul.

Jeg hadde instruert jentene i klassen om å vise respekt for den kulturen vi var på besøk i, og det innebar å ta noe på hodet inne i moskéene.

istanbul-369374

Pliktskyldigst bandt vi et skaut på hodet før vi gikk inn i Sofiakatedralen.

Fulle av ærbødighet og temmelig overveldet gikk vi rundt i denne mektige kirken med sin 1500 år gammel historie og kjente historiens tyngde over oss.

Litt brydd ble vi da en dresskledd herremann bemerket at vi ikke trengte å ha noe på hodet her inne, for det var jo et museum! Ja, det var jo sant; fra kristen kirke til muslimsk moské og videre til museum, det var byggverkets historie. Det burde jeg visst, men i min iver, så…

istanbul-37364568-1447073611-ImageGalleryLightbox

Mannen hadde mer på hjertet og lurte på om vi hadde sett byens Sisterne. Det hadde vi ikke, og etter litt skepsis og diskusjon ble vi med ham til inngangen av byens byzantinske vannreservoar. Det er virkelig en eventyrverden å komme ned under byen og se søylegangene fra keiser Justinians tid og vannet som speiler dem så langt øyet kan se. Med sine 336 marmorsøyler fordelt på nesten 10 mål inneholdt den i sin glanstid på 500-tallet 80 millioner liter vann som ble fordelt på 19 km med akvedukter. Slik fikk byen sitt vann den gang. Så ble den glemt i mange år, men gjenoppdaget på 1500-tallet, og i dag er det laget gangveier så man kan gå innover mens det spilles musikk slik at stemningen blir enda mer magisk.

istanbul-36h-Basilica-Cistern-large

Takknemlige for å ha blitt vist dette, kom vi opp på gaten igjen, og da var mannen der og ville vise oss videre. Nå var det selvsagt til teppehandelen hans.

kXnY9OK1SlqslAVDRAby0QKWCiqQQYAtcct3FwTLhUEw

Her ble vi bedt inn på eplete i små glass og vist de lekreste tepper. Ingen av oss skulle jo ha noe, men nå var vi fanget. Han var like vennlig og sjarmerende der han la frem det ene teppet etter det andre. Kunne vi komme oss unna?

Jeg følte presset så sterkt at jeg gikk med på å kjøpe det minste teppet han hadde. Fine grønnfarger som jeg fortsatt har som «duk» på kommoden min.

IMG_4323

 

Ikke noe å si på prisen var det heller, så alt i alt et vellykket kjøp og en fin sightseeing i byen ved Bosporos.

Jeg ble minnet på denne hendelsen og mitt besøk i Istanbul, som jeg også har besøkt en gang siden, da jeg nylig leste Orham Pamuks bok «Istanbul. Byen og minnene».

51Yie8Pig0L__SY346_

Forfatteren har bodd i byen hele sitt liv (med unntak av en kortere tid i New York) og kjenner den som få andre. Han beskriver en by med en svunnen storhetstid i Det Osmanske riket som tok slutt etter 1. verdenskrig. Dette fallet fra et stort imperium med palasser og store, flotte villaer til et lite land der husene forvitrer og mørkner, der branner er dagligdagse, fattigdommen påtrengende og husene spøkelsesaktige har en viss pittoresk skjønnhet i seg, men først av alt er det melankolien som råder. På tyrkisk finns det et eget ord for denne melankolien som han vier mange sider til å forklare. Det heter «hüzün» og er en blanding av melankoli og tristesse. Den ligger, i følge Pamuk, som et teppe over hele byen. Noen synes til og med det ikke er på sin plass å restaurere de gamle, forfalne og mørke trehusene, for det ødelegger selve byens stemning!

1254075_243

Det er fascinerende å vandre med den unge Pamuk gjennom Istanbuls gater på 50- og 60-tallet. Han er selv født i 1952 og har mange barndomserindringer som gir et svart-hvitt bilde av byen. Om man selv har gått i noen av disse gatene, kan man kjenne bildene igjen, og om man har tenkt seg dit, er det en helt annerledes reiseguide å ta med på veien.

Pamuk har fått diverse internasjonale priser for sitt forfatterskap, bl.a. Nobelprisen i litteratur fra 2006. Han er blitt kjent for sin evne til å se vesten i østen og østen i vesten, og det er virkelig denne boken et eksempel på. Byzants – Konstantinopel- Istanbul er jo en by som i all tid har ligget midt mellom øst og vest, en by som faktisk ligger både i Europa og Asia og på den måten står i en unik stilling. Den er derfor verdt et studium selv om den i dag fremstår som ikke fullt så attraktiv som bare for noen få år siden pga. den politiske situasjonen, – dessverre.

skyline

Da vi var der i 1990, bodde vi på asiatisk side, og tok båt over til Europa hver dag for å se på de store minnesmerkene fra byzantinsk tid. Den skyline som vi så fra Asia, var vel verd hele oppholdet.

 

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Reiser, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s