Min fredsdag 2017


Helt siden jeg oppdaget organisasjonen Peace One Day med Jeremy Gilley i spissen for 6-7 år siden har jeg benyttet anledningen til å markere FNs internasjonale fredsdag for våpenhvile og ikke-vold.

Først fikk jeg med noen klasser på steinerskolen, så utvidet vi til hele skolen, og de siste 3-4 årene har jeg vært med på markeringen i Tønsberg.

peace one day 2016

Fredsdagen på Steinerskolen: her er det leker med inviterte klasser fra Vestskogen skole fra 2014.

I år hadde vi i Brobyggerne i Tønsberg satset ganske stort og spredd informasjonen om dagen så langt vi kunne komme. Etter de to siste års innsats for å gjøre dagen kjent, syntes vi at vi hadde nådd mange og håpet på større oppmøte enn noen gang.

Dagen begynte med oppslag i Tønsbergs Blad der Arne Rodvelt Olsen hadde fått god kronikkplass med stort bilde fra markeringen for to år siden. Det lovet godt selv om overskriften «Hvorfor er vi så få?» stilte et betimelig spørsmål. At engasjementet for fred er såpass lite er ganske betegnende. Å samle flere enn 30-40 mennesker til en slik dag, er foreløpig i alle fall temmelig vanskelig. Det trengs kanskje en skikkelig kjendis? Og da er det den personen som trekker, ikke saken…

Ikke før hadde jeg lest TB artikkelen, så ringte telefonen. Det var en av de få fredsaktivistene som er blitt med i Fredslaget som skulle gratulere med dagen og høre litt om kveldens arrangement. Det er i alle fall første gang jeg har fått en slik telefon på fredsdagen!

Da var det tid for å se gjennom noen snutter på youtube for å oppdatere meg på det siste som har skjedd i Peace One Day. Det ble en gjennomgang av hele historien fra dagen ble bestemt i FN til 21. september i 2001 og frem til i dag. Ren repetisjon for meg, men godt å bli minnet om årstall og eventer.

Fredsdagen 2017 med vg

Med ungdommene på Slottsfjellskolen

Kl. 11.30 ankom jeg Slottsfjellskolen. Der møttes alle elevene i Steinerskolens vg. og voksenopplæringens elever som er 26 unge flyktninger. Foran meg satt et 50-60 talls ungdommer. Først sang alle «Imagine» av John Lennon akkompagnert av en av elevene på gitar. Det var fint å høre, de unge flyktningene hadde øvd litt på forhånd, for de hadde aldri hørt sangen før!

Så snakket jeg. Fortalte om tilblivelsen av dagen, hvordan vi må gjøre den til noe gjennom oss selv, hvordan den langsomt har blitt kjent i verden, og at den nå etter 15 år har nådd ut til 2,2 mrd. mennesker. Først og fremst takket være én mann, Jeremy Gilley. Det er usedvanlig inspirerende å følge hans entusiastiske pågangsmot for å gjøre denne dagen til noe for hele verden!

Etter at jeg hadde snakket 15- 20 minutter, så vi en liten snutt som fortalte det samme som jeg hadde sagt, nå med levende bilder.

Da gikk vi ut til Fredstreet der jeg fortalte om hvordan treet ble plantet i 2000 på oppfordring fra FN og hvordan dagen markeres her i Tønsberg med oppmøte ved treet og foredrag på Slottsfjellmuseet. Så leste en av elevene et dikt av Frode Grytten som handler om hvordan han lever seg inn i alle skjebnene til de som er utsatt for krig og må flykte.

Alt i alt holdt vi på i 45 minutter, fulgte timeplanen til punkt og prikke. Og alle var enige om at det hadde vært en fin markering.

Da jeg kom hjem, så jeg en melding fra NRK Vestfold om å komme til et lite innslag om Fredsdagen tre timer senere. Godt jeg er snar på avtrekkern.

Kl. 15.00 var jeg på NRK og ventet på å komme inn i studio. Ti minutter senere satt jeg foran mikrofonen og gikk direkte på lufta med et intervju om fredsdagen. Det var god reklame for dagen, og henvisning til oppslaget i TB med spørsmålet om hvorfor det er så få som engasjerer seg for fredssaken.

Det gikk fort unna med de fire minuttene på lufta.

Så ble det litt tid til mat før jeg gikk opp til fredstreet som står ved siden av Kristinastatuen på Slottsfjellet. Jeg hadde med et program der alle som skulle lese opp var notert, ropert til å forsterke stemmene og FN flagget mitt.

fredsdagen 2017

Fredstekster skal leses.

Det var allerede noen som hadde kommet en halv time før, og det var den unge iranske kvinnen som skulle lese en av fredstekstene.

Til min store skuffelse og forskrekkelse, var det ingen folkevandring akkurat som kom oppover den bratte bakken til Fredstreet. Banneret og flaggene som var blitt oppvart på museet, var borte vekk, og vi sendte noen for å lete, men på museet var det ingen som visste… Pokker!

Men så var vi klare. To av de som skulle lese, dukket ikke opp. Men det var representanter for Baha’i, Den Norske Kirke, Islam, Humanetikeren og Unitar kirken. Jeg innledet litt om dagen, og så leste de fem hver sin tekst som sto godt til dagen.

Til fløytemusikk gikk vi alle over Slottsfjellet med FN flagg. Det var omtrent 35 personer som gikk, altså litt glissent.

fredsdagen 2017 marsj

På marsj over Slottsfjellet

Da vi kom midt oppå fjellet, lød det plutselig noen velkjente cymbaler fra skogen oppe ved stadion. Over hele byen lød det, og det var nok fra det som heter «messefestivalen» som skulle begynne den kvelden. Det var umiskjennelig Michael Jacksons Beat it som med ett lød over byen! Jeg som ikke tror at noe er tilfeldig her i verden, ble nesten fælen, for hva står Beat it for?

I kortfilmen til låten ville Michael ha med virkelige gjengmedlemmer og insisterte på å invitere inn folk fra de konkurrerende gjengene Crips og Bloods. Mange mente det var umulig, og politiet måtte stille opp for å passe på sikkerheten, men Michael selv var helt rolig og overbevist om at «bare de fikk litt kjærlighet og oppmerksomhet» ville alt gå bra. Og han fikk helt rett. De hardbarka gjengmedlemmene ble trollbundet av Michael og oppførte seg meget pent. I filmen begynner de to gjengene å slåss med kniv, men så kommer Michael inn med sin dans, og det hele ender med at begge gjengene danser med ham. Konklusjonen er altså at volden ikke løser problemene. Det gjør dansen. Kunne det bli mer symbolsk for fredsdagen for ikke-vold?

C8SWAi8W0AABwP4

Beat it!

Takk til Michael Jackson for denne klare påminnelsen, og takk til dem som valgte å spille denne låten akkurat da. De visste nok ikke hva de gjorde, men det vet jeg!

På Slottsfjellmuseet dukket det opp litt flere mennesker, og da vi satt inne i salen var vi omtrent 40 mennesker.

Først var det en liten musikalsk opptakt med Vibeke Collin og hennes fem småjenter på fiolin. Tre små stykker fikk vi høre før Fredrik Heldal, som er daglig leder i Norges Fredslag, fikk ordet for å snakke om «Fredsnasjonens våpeneksport».

Fredrik Heldal

Fredrik Heldal fra Norges Fredslag: Fredsnasjonens våpeneksport.

Vi fikk høre om kriteriene Norge har satt opp for å kunne selge våpen til verdens land. Det er ikke lov å selge til land som ligger i krig, driver undertrykkelse og store brudd på menneskerettighetene. Allikevel skjer det.

Det er opprørende å tenke på at norskproduserte våpen selges til land som er i krig og dermed er med på å ta liv og gjør store skader i Jemen, Saudi-Arabia og India og mange andre land. Samtidig ytes det humanitær hjelp og kanskje til og med fredsforhandlinger i de samme landene.

Vi fikk også høre litt om Norges Fredslag som er den eldste fredsorganisasjonen i landet. Den ble stiftet i 1885! I dag er det bare daglig leder som er ansatt, og det er omtrent et 20-talls mennesker som arbeider i laget, gir fredsundervisning i skoler og driver kampanjer. Det fins bare tre lokale avdelinger av fredslaget i landet, og den siste er den nystiftede i Tønsberg som bare er en uke gammel.

Så var det blomsteroverrekkelser og takk.

Da var jeg svett og ør i hodet og fullstendig maroder. Det kjentes som jeg hadde løpt maraton den dagen. Da var det godt å komme hjem og få beina opp.

Men alt i alt: en fin fredsdag med mange mennesker selv om oppmøtet til kveldens arrangement var en skuffelse. Mange føler nok at de allerede er involvert når de har trykt «like» på facebook, men hvordan kan vi vite det? Det hadde vært så fint å se en stor folkemengde bevege seg over Slottsfjellet den dagen for å markere at vi faktisk bryr oss om hva som skjer i verden, at det hadde kommet frem ved mediedekning for å vise at fred er verdt å kjempe for.

Hva skal til for å få flere opp på beina denne dagen?

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Michael Jackson, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s