Asiatene kommer.


kinesiske_turister

Vi har visst det lenge, i mange år faktisk, men det er når man opplever det helt fysisk at det først blir virkelighet. Før det er det mest teori. Vi er jo litt slik, vi moderne mennesker, litt Thomas tvileren de fleste av oss. Vi må gjerne ta på såret for å tro det.

Kineserne kommer, ja, de strømmer ut over verden i sin nye rikdom og bevegelsesfrihet.

Fra 2007 til 2015 var det en tredobling av kinesiske turister til Norge, så det var omtrent da vi begynte å merke det. Så fortsetter det: fra mars 2016 til mars 2017 økte antall kinesiske turister hit til lands med 65 %! Turistnæringen jubler.

Annet følger i kjølvannet; hva med å lære kinesisk på skolen? Hvor mye kan vi om Kina? Hva er på pensum i historie, og hva kan våre journalister om landet? Oversetter vi nok kinesisk litteratur? Ringvirkningene er mange.

Her er det ikke snakk om flyktninger som trenger hjelp og støtte, nei, her er det ressurssterke gjester som kommer med penger og dermed gir arbeidsplasser og ny inntekt til landet. Eksporten følger også med, for her er det nye muligheter, ikke minst hvis vi velger å snu ryggen til alle menneskerettighetsbruddene i det folkerike landet.

Det meldes at kineserne helst spiser norsk kinesisk mat når de er her. Godt at vi har kinarestauranter i hver eneste by og tettsted. De tjener vel gode penger nå, tenker jeg. Are Kalvø har jo spist seg gjennom disse restaurantene for noen år siden og skrevet en bok om det. Ganske utrolig hvor man kan snuble over et kinesisk spisested i grisgrendte strøk. Men de har kanskje bare ventet på bølgen av turister?

kinamat

Samtidig som dette skjer med forholdet til Kina, har vi fått et underlig og helt oppkonstruert dårlig forhold til Russland, i alle fall hvis vi hører på våre politikere og en del av journalistene våre.

Med denne bakgrunnen var det ekstra interessant å besøke Russland i høst. Vi vet jo at Russland og Kina har nærmet seg hverandre etter hvert som forholdet til Vesten har kjølnet. Nå var det slående å se turistbussene komme inn til de viktigste severdighetene i St. Petersburg, og ut veltet den ene busslasten etter det andre med – kinesere! Eller i alle fall asiater. Jeg er ikke alltid like god til å skjelne mellom asiatene. Jeg tror ikke jeg så en eneste turistbuss med europeere eller amerikanere. Jeg hørte dem på gata, men det var enkeltvis, ikke i grupper.

Dette ble et tema for samtale med noen russiske venner en kveld. De fortalte at kinesisk språk er i ferd med overta for engelsk på visse steder, bl.a. på flyplassene! Og det har skjedd på ett år! Det var ikke slik i fjor på samme tid.

imagesB8FJXENV

Noe annet jeg la merke til i bybildet i byen ved Finskebukta, var alle folkene fra Sentral-Asia. Det har riktignok alltid vært en god blanding av europeere og sentralasiater i Russland, men nå var det bemerkelsesverdig mange å se overalt. De kommer stort sett som arbeidsinnvandrere, og mange av dem illegalt, slik som tydeligvis drosjesjåføren vi hadde fra flyplassen til hotellet. Han ville ikke si hvor han kom fra. Jeg vet at de ofte har lav status i Russland og blir behandlet dårlig av arbeidsgiverne, men at de ikke ville snakke om det, var for meg nytt.

Det er selvsagt forskjellig. Damen i sjalbutikken vår, fortalte stolt at hun var fra Kazakhstan, men hun kom allerede på 80-tallet og var nok godt integrert.

Men det var på flyplassen da vi skulle reise hjem, at alt dette ble samlet i ett slående inntrykk.

Oppslagstavlene, der man kan se når flyene går, er selvsagt noe man kaster sine øyne på når man skal reise. Der kom det opp på russisk som vanlig, men etter noen sekunder rullet det over til et internasjonalt språk for å hjelpe de reisende, og hva kommer opp? Jo, kinesisk! Først deretter kommer det hele på engelsk. Tydeligere kan det ikke være! Kineserne kommer!

Men jammen gjelder det også sentralasiatene! Det var nesten ikke andre å se på flyplassen. Nå gikk det riktignok et fly til Uzbekistan akkurat da vi sjekket inn, men de skulle også på andre fly, bl.a. til Norge.

Ganske interessant å se hvordan bildet har forandret seg på de årene man har fulgt med her i verden. Jeg er blitt minnet på av tidligere elever at jeg sa allerede tidlig på 80-tallet, at Sentral-Asia ville bli mye mer markant for oss i fremtiden, og dette var mitt første synlige bevis på det.

Verden er i stor endring. På alle måter!

 

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s