Drosjesjåføren i St. Petersburg


taxi

Det har vært mange fine samtaler med drosjesjåfører gjennom årene, både her i landet og i andre land.

23xxxtaxi

Denne sjåføren var lenge taus. Vi skulle fra hotellet midt i sentrum av St. Petersburg og ut til Pulkovo flyplassen en tidlig formiddag. Det verste rushet burde være over, så vi skulle ha god tid. Men vi sto og stanget i gatene inn til vi kom til Moskovskij prospekt, den endeløse gata som går fra sentrum og laaangt ut mot de eldste blokkene. Det var hit sovjetmakten ville flytte byens sentrum, og foran den prangende bygningen som skulle være byens storstue, står fremdeles Lenin og peker mot fremtiden…

Det var litt utenfor det store krigsminnesmerket at det begynte å korke seg. Jeg merket meg at sjåføren kjørte inn til en bensinstasjon og rundt den for å komme ut på veien igjen litt lenger frem.

28f2a80502515af74b0fe5bff4999222

  • Det er for å prøve å komme fortere frem, forklarte han, ikke for å ta en omvei.Det eneste han hadde sagt før dette, var da vi kjørte forbi Isakkatedralen:
  • Jeg forsto det og fulgte med nå. Ganske riktig, langsomt skred vi fremover i køen.
  • Har dere vært der? Jeg svarte at jeg hadde vært der før, ikke denne gangen, men at noen av de andre hadde vært der og sett byen ovenfra.
  • Nå kom han litt på gli:
  • De snakker godt russisk. Har De vært her mange ganger?Jeg forklarte at jeg var veldig interessert i språk og kultur og på den måten ville få innsikt i vårt store naboland på en annen måte.
  • Drosjesjåføren ble enda mer begeistret.
  • Jeg måtte bekrefte det og fortalte at jeg hadde studert her for mange år siden, på 70-tallet. Det likte han å høre, men lurte på hvorfor.
  • Det er så viktig at vi reiser og blir kjent med folk, begynte han, – det er bare ved å treffe vanlige folk at man skjønner noe om andre nasjoner og kulturer. Disse lederne våre sier jo så mye rart, så man glemmer vanlige folk! Men vi vil jo bare leve! Det er det viktigste. Vi vil ikke krig eller noe annet vondt, vi er mest opptatt av vårt eget liv, som alle andre. Mitt norske reisefølge bemerket at han virket som en italiener. Da måtte jeg si at russere kan være like temperamentsfulle som italienere og bruke like mange armbevegelser når de snakker. Det var nok ukjent for mange. De tror at russere er alvorlige og kjedelig og litt grå. Det bildet er svært vanskelig å få has på.
  • Han begynte å bli veldig engasjert, snudde seg mot meg, og viftet med armene.
  • Jeg er veldig glad for å se at utlendinger kommer hit til landet, fortsatte han og vendte seg fortsatt like mye bakover mot meg som fremover mot veien, – vi må snakke med hverandre, vi må se våre liv, bare da kan vi begynne å forstå. Vi må ikke høre på lederne våre!
  • Nei, repliserte jeg, – og heller ikke journalistene! De bare gjentar det makten vil at vi skal vite.
  • Han var helt enig, og det var så vidt han ikke mistet veien der foran av syne.
  • Spesielt bra er det når folk lærer seg fremmede språk og dermed kan snakke sammen mye lettere. Det er jammen bra at De begynte å studere russisk! Har De vært mye rundt i landet?

IMG_4466

  • Ja, jeg kunne fortelle at jeg hadde reist med norske turister både til Moskva og til Sibir og at jeg hadde studert i Voronezj. Det siste gjør meg ofte til «en av dem». Da har jeg sett den harde sovjetiske virkeligheten, det er ingenting å skjule, og man kan snakke åpent og fritt.
  • Nå begynte han å legge ut om Trump og amerikanerne, som han absolutt ikke hadde noe i mot, men han trodde de hadde lite greie på russere og fikk dårlig informasjon. – Akkurat som vi får om amerikanere, avsluttet han den avdelingen.
  • Ja, man må oppsøke informasjon som ikke er overskrifter, føyde jeg til hans tanke gang, og nok en gang var vi helt enige.

IMG_4103

  • Det ble en livlig drosjetur ut til flyplassen. Veien gikk i sikk og sakk, og vi kom stadig lenger frem i køen slik at vi nådde frem i god tid og fikk vårt fly tilbake til Norge. Det var forresten et lite russisk flyselskap som heter Russline. Flyet var ikke fullt, så det er plass til flere til Russland. Det er direkte fly til St. Petersburg fra Gardemoen flere ganger i uka, og det tar bare 1 time og 45 minutter.
  • Benytt anledningen til å besøke naboen i øst. Det er vel verdt det!
Dette innlegget ble publisert i Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s