Klæbo!


Uttales med klar Æ og tjukk L. Ikke som han gamle nrk mannen Arthur Klæbo som vi uttalte som om det ble skrevet med E.

klæbo

De norske reporterne har det med å dra ut den Æ’en kraftig, ingen tvil om når den unge mannen avanserer i sporet.

I dag ble jeg sittende og gape da 21-åringen spente i fra og satte stavene i snøen så det sprutet de siste meterne før mål og tok seg inn foran Sundby. Jeg trodde nesten ikke det jeg så, og det gjorde ikke kommentatorene heller. Er’e mulig?

Hele navnet hans er spesielt: Johannes Høsflot Klæbo. Det er hans andre sesong som senior, og han er bare 21 år gammel. Skulle være sprint spesialist, men jammen går han bort og vinner både 15 km og 3 mila foruten sprinten.

Han føyer seg inn i skikongerekka:

Grønningen       Gjermund_Eggen_1966b

Harald Grønningen                               Gjermund Eggen

Brusveen, Grønningen, Eggen, Brå, Ulvang, Dæhli, Northug, Sundby og nå: Klærbo. De bare kommer og kommer. Når det ser som mørkest ut for en, tar det ikke lang tid før det dukker opp en ny. Hvor kommer de fra?

Brå

Ingen tvil om at det er forskjell på folk, at vi er skrudd sammen forskjellig, at vi har forskjellige talenter og forskjellig viljeskraft.

Man kan velge å rendyrke sitt – eller andres – talent eller man kan satse på de mange.

I Sovjet – og senere i Russland – har man vært særlig opptatt av å finne frem til talentene, satse på dem så tidlig som mulig og helt glemme de andre.

Dæhli og Ulvang

Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang

Vi husker når vi møtte de sovjetiske turistguidene. De snakket utmerket norsk eller dansk eller svensk eller engelsk eller hva de hadde spesialisert seg på. Vi fikk et inntrykk av at russerne var fabelaktige i språk. Kom man ut i gata og prøvde å snakke et fremmedspråk med en russer, var det som regel nesten umulig, og selv om det er blitt betraktelig bedre nå, er det fortsatt ganske dårlig stell med det fremmedspråket de lærer på skolen – for de fleste.

Det samme så vi innenfor mange andre felt: vitenskap, sport, musikk, ballett. – enerne får de ofte frem, men bredden er nok ikke der. Det har ofte vært omvendt i Norge: det allmenne fremmedspråknivået er ganske høyt i alle fall. Nå har vi jo også noen enere, ikke minst i vintersport, og satsingen på talentene er blitt sterkere. Her er vi litt tvilende: hvor mye skal vi satse og hvor tidlig skal vi sette inn treninga, drillinga, øvinga? Bare barn ikke tvinges, sa damen på Dagsrevyen i går om 10-åringene som trener 4 timer ballett hver dag. Ja, kanskje det.

Ingen tvil om at det er stas med stjernene, de gjør også landet kjent utad, men hva er viktigst? Bredden eller enerne?

Det kan man jo fundere på så lenge man vil.

beito-16-01-f-nilsen

Men utrolig var det med Klæbo i dag. Måtte det gå ham vel.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s