På det mørkeste


Nå har vi ventet og ventet på at sola skal snu. Nå blir det ikke mørkere.

Vi tenker ofte at det er mørketid i Nord-Norge, og det er det jo, men det er jammen ikke mange timene på dagen det er lyst her sør i landet heller.

I dag er det vintersolverv, og solen sto opp kl. 09.13 og gikk ned kl. 15.19. Når det så er litt skyet vær, blir det ikke mange glimt av sola vi får i løpet av en dag.

Nei, dagen blir liksom borte. Man må forte seg hvis man vil gå en tur, henge ut tøy eller gjøre andre aktiviteter ute.

d7b9b454-c661-44b9-836d-6820a3474b65

De siste tre dagene har jeg reist fra Hvasser til byen for å møte noen midt på dagen. Da drar jeg 10.30, sola har vært opp en times tid, og når jeg kommer til byen er det på sitt lyseste. Etter avtalen med lunsj har jeg et par ærend, og så er det bussen i en time ut til Hvasser igjen. Da er det blitt mørkt. Det er hålke overalt, og jeg ser ingenting i mørket, bare vet at det er såpeglatt.

I går traff jeg en nabo som tilbød seg å geleide meg over den verste isen. Takk for det!

Det er som om mørket pakker seg rundt meg, som om det bare er en liten glipe av lys som må utnyttes maksimalt. De fleste av oss har D-vitaminmangel, og nå når det er så lite sol, blir det enda verre. Derfor har jeg gått til innkjøp av D-vitamintilskudd. Ved siden av tran, sild og makrell i tomat gir forhåpentligvis de «intravenøse» D-vitaminene et godt tilskudd til allmenntilstanden.

Det er også tid for andre ingredienser for helsen. Aroniasaften vi har laget uten sukker drikkes hver morgen i et eggeglass som en liten dram. Mmm!

Blåbær på havre- og bygg-grøten om morgenen må til. Litt nypepulver på grøten er også bra. Fisk til middag tre ganger i uken og røkt makrell på rugbrødet. Alt er godt – og sunt.

Mens mørket pakker seg rundt meg, satser jeg på å få i meg alt kroppen trenger, og nå kan vi snart begynne å telle minuttene med mer lys for hver dag. Det er en «folkeforlystelse» i vinterhalvåret. Så er det å se på hvor solen står opp og hvor den går ned. Den forflytter seg fra langt i sør til nesten i nord på et halvt år. Ganske fascinerende og en øvelse i observasjon hver dag.

Jeg måtte forte meg å gå min tur i dag før det ble mørkt. Jeg startet med en gang jeg kom fra byen kl. 15.30. Ti minutter senere var jeg på vei, og da jeg kom hjem 40 minutter senere, var det nesten helt mørkt. Bare fordi det var klarvær kunne jeg ennå se konturer, og hålka hadde stort sett vært synlig hele veien.

images

Det blir en konkurranse med tiden.

Så er det de lange kveldene med bare lampelys. Det betinger gode lyskilder både for lesing, håndarbeid og puslespill. Jeg liker jo disse innesyslene og kan nyte lange kvelder, men når man trenger å gå en tur hver dag, må man passe på mens det ennå er lyst, og det er ikke lange tiden. Derfor kjenner jeg meg litt innestengt i mørketiden, så nå skal det bli fint å telle lysminutter en tid fremover og glede seg med sola som stiger og stiger og ikke lenger skal gli over hustakene og stikke i øynene. Men det tar ennå litt tid før den står høyt på himmelen. I hvert fall to måneder til, men da blir det i alle fall lyst selv om det fortsatt kan være kaldt.

Vi gleder oss!

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hvasser, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s