Framtidsutsikter for oss i eldrebølgen


 Nå har jeg vært så mye sammen med gamle folk det siste året, og hørt så mange historier fra hverdagen for et eldre menneske at jeg får nesten angst for det som ligger foran. For det blir ikke bedre!

IMG_3920

I dag var jeg på besøk på et eldresenter. Der har det vært ganske så hyggelig før. Nå var det ikke ett menneske å se i de lange korridorene. Det var helt tomt! Da jeg kom til det rommet jeg skulle besøke, var det heller ingen der. Men etter hvert kom han da.

«Sånn er’e bestandig», sa han, «de sitter inne på rommene sine».

«Men spiser dere ikke sammen?» lurte jeg på.

«Jo, middag klokka fire. Det er det. Ingen formiddagskaffe eller noe annet felles.

Det er stusselig.»

Ja, det var riktig så tomt og stusselig der. Ikke så jeg noen betjening heller…

En annen historie jeg har tatt del i denne høsten: en jeg kjenner falt og fikk brudd i hoften. Det ble et lite opphold på sykehus, men etter et par dager var det hjem. Hjemmesykepleien skulle overta. Vel og bra. Damen er 85 og var ikke i stand til å bevege seg mye, så hun var helt avhengig av hjelp. I løpet av de 5-6 ukene hun hadde hjemmehjelp var det minst 39 (!) forskjellige mennesker som kom. For hver ny person, måtte hun fortelle sin historie om igjen. Frokosten skulle hun få mellom 09.00 og 12.00! Et forslag fra damen selv førte til at de begynte å koke kaffen på kvelden og sette den i termoskannen, smøre på et par skiver og sette dem i kjøleskapet med noe over. Det var hun som måtte komme med ideen. Det var ingen instruks fra ledelsen.

a1195df6-915b-4917-b72a-abda483e7131

Det var også mange andre eksempler som sjokkerte meg: en nektet å steke egg, de kunne ikke ta opp vasken fra vaskemaskinen, og noe av det første som skjedde var den som spurte om hun hadde noe å lage mat av. Damen kunne jo ikke gå i butikken! Hjelp! Noen dager glemte de henne, så hun fikk ikke middag før hun selv ringte og sa i fra sent på kvelden!

Er det rart man begynner å grue seg!?

I tillegg har jeg nå i flere år hatt den tvilsomme glede av å prøve å få til noe for min mor i Tjøme kommune. Makan til uforskammet oppførsel fra dem som liksom skal være et «tjenestekontor» skal du lete lenge etter! Det virker ikke som om de aner hvordan de skal behandle mennesker og kan svare så frekt at man blir målløs. Ved et hjemmebesøk for å undersøke om damen kunne komme på tale til en trygdebolig, var det en av dem som sa: «Du må ikke tro at du får noe!» Sier man slikt til et gammelt menneske som sitter alene i et hus langt ute i havgapet og bare venter på å få noe hjelp fra den kommunen hun har tjent og betalt skatt til i et par mannsaldere? Jeg bare spør. Kanskje det er noen i disse etatene som burde finne seg en annen jobb? Om du ikke er glad i mennesker og innser at din oppgave er å være tjener for andre, ja, da burde du kanskje finne på noe annet?

To damer jeg kjenner «fant» en dame som hadde rota seg bort i Tønsberg, og de ville hjelpe henne til å finne hjem. Til tross for at damen var ganske bortreist, klarte de å finne ut at hun bodde på et herværende sykehjem og kjørte henne dit. Det var ingen i resepsjonen, men en av betjeningen holdt på å dekke et bord, så de forklarte situasjonen for henne hvorpå hun bryskt avbrøt dem med et: «Det har ikke jeg noe med!» Hva? Det hører med til historien at de fant en i resepsjonen etter hvert og fikk damen plassert der hun hørte hjemme. Der hadde de for øvrig ikke merket at hun var borte, men man kan jo tenke seg hva som ville ha skjedd når de fant ut det. Å lete etter et menneske i en by, tar både tid og ressurser… Kanskje noen burde ha takket for at de to damene fikk henne tilbake til hjemmet?

2012-03-27-gamlehjemmet

Snart er det vår tur, vi i «eldrebølgen» som nå begynner å skylde innover landet. Vi er mange, og ikke vet jeg hvordan «de» skal at hånd om oss!

 

 

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger, Lokalsamfunnet. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Framtidsutsikter for oss i eldrebølgen

  1. tone lunde sier:

    ja det er omtrent det som min mor har opplevd i uker, etter 3 brudd i nakken, for det er om å gjøre å få fedkommende hjem selv om de ikke klarer seg selv.(det er billigere), men du kan få hjelp o du betaler !!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s