Det står på null ute, men inne på trammen holder blomstene seg. Her kommer det knupper.
Nedenfor trappen står rullatoren klar til bruk. Hver morgen er det spørsmål om det er mulig å komme seg ned etter avisa. Det skal ikke mye snø til før den setter seg fast. Nå har jeg sopet vei helt til postkassa, så om ikke det kommer mer snø nå, blir det fint å gå i morgen tidlig.
Så blir det tur i skogen. Så stille at man kan høre det. Møter kanskje en enslig turgåer eller et par som er ute og trimmer, men ellers er jeg alene om alt dette.
Jeg nærmer meg sydenden av øya. Først må jeg gjennom denne skogen der det alltid er fugleliv.
Så lenge det ikke er mer snø enn at jeg kan gå til fots, er det OK. Men det skal liksom ikke være så mye snø her ute på øyene. Traff en skiløper i går. Det er sjelden. Temperaturen var fin. Nok til å bli rød og frisk i kinna. Nesten som Klæbo!
