Å være i minoritet

 Det er bare å innrømme det. Etter å ha levd så lenge på jorden er det blitt helt klart for meg. Jeg kommer alltid til å være blant minoritetene.

Jeg visste ikke det da jeg var liten. Da var vi alle sammen. Det var ingen gjenger, vi var for få til det. Alle kom i alle bursdager og lekte sammen. Tror jeg da.

Men så valgte jeg å studere russisk. Det var det ikke mange som gjorde! Alle spurte hvorfor. Det visste jeg ikke. Jeg bare ville det.

Da jeg forsto hvor viktig det var å arbeide for tilnærming mellom øst og vest, kunne jeg ikke fatte at ikke alle andre også skjønte det. Det var jo avgjørende for fremtiden og verdensfreden! Men vi var ikke mange.

7248287486_101fedfa1a_z

På byggetur til Russland med norske ungdommer.

En fordel med å være blant de få er at man i visse sammenhenger blir ettertraktet, men for det meste blir man sett rart på.

Da jeg oppdaget steinerpedagogikken, trodde jeg at dette var så genialt at det måtte da alle forstå, og antall skoler ville vokse inn i himmelen bare vi klarte å formidle det til folk. Men nei da, etter noen år forsto jeg at vi alltid ville være en minoritet her i landet, at mange aldri ville oppdage oss uansett hvor mye vi holdt på. Det kom til og med motstand og angrep. Det var meg helt ubegripelig.

IMG_0012

Vi skrev i aviser, lot oss intervjue på radio og fikk besøk fra alle kanter til skolen, vi satte opp skuespill og inviterte gjester og averterte forestillingene. Alltid var det mange som aldri hadde hørt om oss. Selv om jeg sto midt i det med engasjerte folk på alle kanter, forsto jeg snart at vi allikevel er en minoritet.

Av de mange sakene som alltid har stått sterkt i steinerskolene er miljøansvar. Elevene kalte det for «noe steinersk» når vi fremmet økologiske gulrøtter. Også her var vi i en minoritet.

Men så skjedde det noe: miljø ble viktig og begynte å opptre i overskriftene. Det ble litt «hipt» å være miljøbevisst. Jeg ante at vi kanskje ville komme ut av minoritetstilstanden og over i majoriteten. Med alle bevisene på at dette går like lukt til helvete om vi ikke tar tak, må da folk begynne å handle. Joda, noe skjer, ganske mye skjer, men bilkøene vokser, utslippene øker fortsatt, og været blir mer og mer katastrofalt. Hvorfor setter ikke flere bilen fra seg når de vet at de spyr ut ren gift i atmosfæren? Hvorfor begrenser ikke folk sine flyreiser når de vet hvor skadelig det er med fly? Hvorfor stopper ikke myndighetene plastproduksjonene når de ser at dyrene dør av det og havene fylles opp? Hvorfor kaster folk plasten i naturen når de vet hvilken skade den gjør? Hvorfor stemmer noen for oljeboring i nord? Hvorfor er de store politiske partiene så lite villige til å gjøre noe for å stoppe denne galskapen? Skal vi som bryr oss virkelig også her være i en minoritet? Det nekter jeg på. Her går grensen. Det MÅ bli en majoritet som virkelig vil handle for å bedre jordens tilstand.

IMG_2684

Det er opplysning som skal til, sier man ofte, men det ser ikke sånn ut nå. Vi vet da alle sammen så godt hva som skjer, og allikevel gjør vi det, jeg mener kaster og forbruker og ødelegger!

IMG_4269

På Tjøme

Det er latterlig å tenke på at det er stort mål å nå 15 % økologisk dyrking her til lands, og man sliter med å nå det målet! Det burde ha vært 100 %! Noen synes fortsatt det er «jålete» og «trendy» å kjøpe økologisk. Men jorda vår da!? Den tåler ikke all denne giften, all denne intensive dyrking. Vi tåler heller ikke alle disse stoffene som puttes i oss. Vi blir jo syke.

Om jeg har måttet tåle å være i minoritet i andre sammenhenger, vil jeg ikke være det når det gjelder miljø. Først når bilkøene skrumper, vil jeg kunne se at det går den riktige veien. Foreløpig er det langt unna. Hjelp!

 

 

Advertisements
Publisert i Økologi og miljø, Steinerskolen | 2 kommentarer

For tidlig høst

I fjor nøt vi septemberværet i haven, hadde glede av blomsterfloret og drakk kaffe i sola. I år har det regnet og blåst i de første dagene av september. Blomstene sliter hardt i vinden og regnet, og det er synd å se hvordan de bøyer seg og faller over ende i pottene sine.

IMG_4438

IMG_4439

Kyss meg over gjerdet ligger vannrett i lufta. Utrolig at den ikke brekker, så lang som den er!

IMG_4440

Agurkplantene bærer frukt, men begynner å miste bladene sine. Det blir nok litt for kjølig for dem.

IMG_4441

Mens chilien endelig begynner å bli rød. Tror nok ikke alle rekker å bli modne. Men sterke er de! Brenner skikkelig på tunga!

IMG_4442

Så ble det tre plommer i år. Håper på dobling til neste år. Og agurkplanter skal det bli flere av. Det var gøy!

IMG_4436

Publisert i Økologi og miljø, Hvasser, Lokalsamfunnet | Legg igjen en kommentar

Mongolia i Tønsberg

Det er nå 19 år siden jeg var i Mongolia. Det var min andre gang der i landet. Min mongolske drøm hadde jeg hatt i mange år. Helt siden jeg leste biografien om Djenghis Khan i ungdommen. Jeg ville se det landet som hadde fostret denne verdensherskeren som la under seg et imperium som rakk fra Stillehavet til Polen. Og jeg ville reise hele veien fra Krakow til Ulan Bator, på landjorden. Det gjorde jeg også. Sammen med teatergruppen Slava teatret reiste vi med bil og tog gjennom de baltiske stater, Polen, Ukraina, Russland, Kazakhstan, Kirgisistan, opp igjen til Russland og inn i Mongolia. Tilbake gikk turen med den trans-sibirske jernbanen til Moskva, Helsinki, Stockholm og Oslo.cover_photo-article_cover_photo_lg

Det var i 1997. Året etter reiste jeg tilbake for å gjøre en innsats ved et sosialsenter for gatebarn. Det ble med et seminar for de ansatte og tegning med barna.

I går kom Mongolia til Tønsberg. Jeg gjorde store øyne da jeg tidlig på morgenen fikk se en innskrift over en dør i Tollbodgata: «Mongolian Cashmere House». Det hadde jeg aldri sett før. Det måtte undersøkes.

Da jeg kom forbi litt senere på dagen, sto det en ny plakat «Åpner i dag». Altså en ny butikk full av klær av cashmere ull fra Mongolia! Og jammen har de også sokker i yakull!Det er temmelig eksotisk!

04_1

Jeg bare måtte inn og fortelle at jeg hadde vært i Mongolia. Den gang var det ikke mye å få kjøpt i ull. Det var mer silke fra Kina og hestefeler. Men her hang det gensere og kjoler, bukser og jakker, sjal og skjerf, sokker og vanter og mye mer. Alt laget i den eksklusive ulla fra cashmere geita:

6tmzA

Innehaverne er en mongolsk dame og en norsk mann. Det ble en hyggelig prat om Mongolia, om å importere kvalitetsklær som måtte kontrolleres nøye for ikke å slippe ut noe som ikke var av beste kvalitet. Stoltheten er stor når de nå har fått teknologien til å produsere klær av egen ull. Tradisjon og nyvinning!

uten navn

Måtte denne eksklusive butikken få et langt liv i Tønsberg. Er du en frysepinn som ser etter noe å ha på seg i vintermånedene, er dette det eneste rette for deg. Bare å glede seg!

 

Publisert i Økologi og miljø, Reiser | Legg igjen en kommentar

Er det virkelig noen som vil krig?

I går fikk jeg endelig se den nye filmen «Dunkirk» av Christopher Nolan. Den har fått svært gode kritikker og betegnes som en «annerledes» krigsfilm, og det er den nok, men krig er krig. Det er vakker filming, tankevekkende dialog og masse frykt og redsel. Ja, angsten ligger som en tåke over det hele. Når kommer flyene? Hva med torpedoene? Hvor er nødutgangen? Når kommer redningen? Kommer vi helberget fram? Igjen blir jeg minnet på det helt uforståelige: er det virkelig noen som vil dette, vil krig? Og det vet vi det er.

Dunkirk_Film_poster

Thorvald Stolenberg skrev en bok etter å ha vært fredsforhandler i Bosnia midt på 90-tallet. Etter ukevis med tautrekking mellom makthaverne for serberne, kroatene og muslimene som ikke førte noe sted, gikk det plutselig opp for ham: disse menneskene ville faktisk ikke fred! Det var et sjokk, og det var et sjokk for meg da jeg leste det. Jeg – og tydeligvis han – trodde at de trengte hjelp for å komme ut av uføret de hadde havnet i. Så feil kan man ta.

Dayton avtalen

Dayton avtalen underskrives.

For noen uker siden ble jeg på nytt minnet om denne problemstillingen. Det var et innslag på Dagsrevyen om svensker som hadde reist frivillig til Ukraina for å kjempe i krigen der. En av dem ble intervjuet. På spørsmål om hvorfor han var der, svarte han bl.a. «Jeg trives i krigen». Ikke noe om å kjempe mot en ideologi som de frivillige i Den Spanske Borgerkrigen gjorde, eller kjempe for sitt fedreland som var hovedmotivasjonen for mange i Andre Verdenskrig. Noe som kommer godt frem på filmen Dunkirk der de sivile båtene drar for å redde sine soldater slik at de kan forsvare Storbritannia i neste omgang. Nei, man trives faktisk med å være i krigen. Da tenkte jeg på alle dem som reiser fra krig til krig og som ikke kan tenke seg livet uten en krig. Da blir det enda vanskeligere å arbeide for fred i det store og det lille.

Dunkirk4

Foto: SF Norge. Fionn Whitehead som Tommy i filmen Dunkirk

For noe få uker siden snakket jeg med en mann i 50-årene som har som oppgave å overvåke krigen i Ukraina. Da jeg snakket om fredssaken, sa han at så lenge det er unge menn som gjerne oppsøker krigen, som ønsker spenningen og higer etter denne tilstanden, vil det være krig. «Slik er mange unge menn, jeg var slik selv,» konstaterte han.

soldater

Så går jeg hjem og innkaller til møte med gruppen som arbeider for å markere Fredsdagen i Tønsberg. Vi arbeider for å få så mange som mulig til å bli bevisst at det finnes en slik dag, vi sender ut informasjon, henger opp plakater, lager pressemeldinger, finner foredragsholdere og musikk til det hele. Vi vil så inderlig gjerne bidra til at verden blir mindre voldelig, at våpenhvile kan oppstå, at krig kan unngås. Mange spør seg om det nytter, om det hjelper noe og hvorfor man skal engasjere seg i noe slikt når krig alltid vil eksistere. Det kan man spørre seg om selv også innimellom. Allikevel gjør vi det. Noen må vel også stå for dette? Myndighetene våre som bestemmer over liv og død, skal vite at det finnes mennesker i vårt samfunn som er glødende fredsaktivister. Uansett partier og politikk, oppgangstider og nedgangstider, ungdomsopprør eller ikke, så er det alltid folk som vil arbeide for fredens sak på sine forskjellige måter.

8543467622_3f0de23af3_b-1128x634

Derfor fortsetter vi med markering av fredsdagen, sammenkomster om fredssaken, arbeid for fredsskatt, internasjonale forbindelser på tvers av landegrenser, kulturutveksling og mange andre ting som binder denne verden sammen og viser at vi alle er i samme båt og bare sammen kan gjøre en stor forskjell.

Derfor feirer vi FNs fredsdag for våpenhvile og ikkevold den 21. september hvert år og prøver å lære opp barna til det sammen.

startsidafredsdagen_0

«Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere»

Publisert i Film, De som vil noe mer | Legg igjen en kommentar

Sommerens hverdager på hell

Denne bloggen heter Høydepunkter i hverdagen, og jeg har forsøkt å finne frem til punkter i hverdagen som er verd å merke seg. Denne sommeren har vært en lang rekke hverdager. Jeg har beveget meg innenfor en liten radius, vært til stede i det daglige, fulgt med på været og veksten i hage og utmark. Det er da interessant å prøve å se tilbake på sommeren og forsøke å fiksere blikket på noe. Det er vanskelig. Dagene går i ett, som en lang rekke av det samme selv om ingen dag har vært lik den andre.

IMG_4265

Den største overraskelsen er de to små og tilsynelatende stusselige agurkplantene jeg kjøpte på vårmarked i Bærum i slutten av mai. De kom i jorda noen dager senere, og har siden da vokst seg svære, og nå høster vi inn 2-4 agurker hver dag. Det er et lite mirakel! Og det er ren hverdag!

IMG_4362

Den 2. juli var de blitt så store der de står ved siden av chili plantene på høyre side.

IMG_4400

Her er de samme plantene 29. juli. Blomstene er kommet, og fruktene kommer snart. Chilien har allerede frukt.

IMG_4429

Slik ser de ut i dag 15. august. Det går an om man er til stede hver dag og passer på å vanne når det blir tørt…

Nå er det midt i august. Det er Napoleons fødselsdag, Maria himmelfart og Indias frigjøringsdag, 70 år siden de rev seg løs fra Storbritannia. Høstkalenderen fylles opp, og noe nytt skal begynne. Her på Hvasser har butikken fått kortere åpningstider, spisestedene og fiskebutikken er stengt, parkeringen blir gratis igjen og det er roligere dager med færre folk og mindre trafikk. Vi puster lettet ut. Juli er over! Og takk for det. Ikke minst er støyen fra brygga på det som skulle være stille sommerkvelder, borte. Vi overlevde og kan se frem til 10 måneder med ro.

Mine hverdagssysler fortsetter. De siste dagene med maling. I dag så det slik ut der jeg stablet meg oppe på kjellerlemmen for å komme til under vinduet.

IMG_4430

Takk for i sommer!

 

Publisert i Fotografer, Hverdagsbetraktninger, Lokalsamfunnet | Legg igjen en kommentar

Teppehandleren

Det var på forsommeren i 1990, og det begynner jo å bli noen år siden.

Vi var på klassetur gjennom Europa med tog. Et optimistisk og euforisk Europa i rusen fra Murens fall. Endestasjon var Istanbul.

Jeg hadde instruert jentene i klassen om å vise respekt for den kulturen vi var på besøk i, og det innebar å ta noe på hodet inne i moskéene.

istanbul-369374

Pliktskyldigst bandt vi et skaut på hodet før vi gikk inn i Sofiakatedralen.

Fulle av ærbødighet og temmelig overveldet gikk vi rundt i denne mektige kirken med sin 1500 år gammel historie og kjente historiens tyngde over oss.

Litt brydd ble vi da en dresskledd herremann bemerket at vi ikke trengte å ha noe på hodet her inne, for det var jo et museum! Ja, det var jo sant; fra kristen kirke til muslimsk moské og videre til museum, det var byggverkets historie. Det burde jeg visst, men i min iver, så…

istanbul-37364568-1447073611-ImageGalleryLightbox

Mannen hadde mer på hjertet og lurte på om vi hadde sett byens Sisterne. Det hadde vi ikke, og etter litt skepsis og diskusjon ble vi med ham til inngangen av byens byzantinske vannreservoar. Det er virkelig en eventyrverden å komme ned under byen og se søylegangene fra keiser Justinians tid og vannet som speiler dem så langt øyet kan se. Med sine 336 marmorsøyler fordelt på nesten 10 mål inneholdt den i sin glanstid på 500-tallet 80 millioner liter vann som ble fordelt på 19 km med akvedukter. Slik fikk byen sitt vann den gang. Så ble den glemt i mange år, men gjenoppdaget på 1500-tallet, og i dag er det laget gangveier så man kan gå innover mens det spilles musikk slik at stemningen blir enda mer magisk.

istanbul-36h-Basilica-Cistern-large

Takknemlige for å ha blitt vist dette, kom vi opp på gaten igjen, og da var mannen der og ville vise oss videre. Nå var det selvsagt til teppehandelen hans.

kXnY9OK1SlqslAVDRAby0QKWCiqQQYAtcct3FwTLhUEw

Her ble vi bedt inn på eplete i små glass og vist de lekreste tepper. Ingen av oss skulle jo ha noe, men nå var vi fanget. Han var like vennlig og sjarmerende der han la frem det ene teppet etter det andre. Kunne vi komme oss unna?

Jeg følte presset så sterkt at jeg gikk med på å kjøpe det minste teppet han hadde. Fine grønnfarger som jeg fortsatt har som «duk» på kommoden min.

IMG_4323

 

Ikke noe å si på prisen var det heller, så alt i alt et vellykket kjøp og en fin sightseeing i byen ved Bosporos.

Jeg ble minnet på denne hendelsen og mitt besøk i Istanbul, som jeg også har besøkt en gang siden, da jeg nylig leste Orham Pamuks bok «Istanbul. Byen og minnene».

51Yie8Pig0L__SY346_

Forfatteren har bodd i byen hele sitt liv (med unntak av en kortere tid i New York) og kjenner den som få andre. Han beskriver en by med en svunnen storhetstid i Det Osmanske riket som tok slutt etter 1. verdenskrig. Dette fallet fra et stort imperium med palasser og store, flotte villaer til et lite land der husene forvitrer og mørkner, der branner er dagligdagse, fattigdommen påtrengende og husene spøkelsesaktige har en viss pittoresk skjønnhet i seg, men først av alt er det melankolien som råder. På tyrkisk finns det et eget ord for denne melankolien som han vier mange sider til å forklare. Det heter «hüzün» og er en blanding av melankoli og tristesse. Den ligger, i følge Pamuk, som et teppe over hele byen. Noen synes til og med det ikke er på sin plass å restaurere de gamle, forfalne og mørke trehusene, for det ødelegger selve byens stemning!

1254075_243

Det er fascinerende å vandre med den unge Pamuk gjennom Istanbuls gater på 50- og 60-tallet. Han er selv født i 1952 og har mange barndomserindringer som gir et svart-hvitt bilde av byen. Om man selv har gått i noen av disse gatene, kan man kjenne bildene igjen, og om man har tenkt seg dit, er det en helt annerledes reiseguide å ta med på veien.

Pamuk har fått diverse internasjonale priser for sitt forfatterskap, bl.a. Nobelprisen i litteratur fra 2006. Han er blitt kjent for sin evne til å se vesten i østen og østen i vesten, og det er virkelig denne boken et eksempel på. Byzants – Konstantinopel- Istanbul er jo en by som i all tid har ligget midt mellom øst og vest, en by som faktisk ligger både i Europa og Asia og på den måten står i en unik stilling. Den er derfor verdt et studium selv om den i dag fremstår som ikke fullt så attraktiv som bare for noen få år siden pga. den politiske situasjonen, – dessverre.

skyline

Da vi var der i 1990, bodde vi på asiatisk side, og tok båt over til Europa hver dag for å se på de store minnesmerkene fra byzantinsk tid. Den skyline som vi så fra Asia, var vel verd hele oppholdet.

 

Publisert i Steinerskolen, Bøker, Reiser | Legg igjen en kommentar

Blomster til Olsok

Det er ikke et bål å se denne Olsokkvelden. I min barndom pleide vi å ha bål og samles til morsom feiring med musikk og leker ved bålet, og jammen kledde vi oss ut også. Vet ikke helt hvorfor.

Det er kanskje bare på Stiklestad de feirer Oslok for tiden? Olavsdagene er vel også i gang i Trondheim, og på Gålå begynner de å spille Peer Gynt.

Her på Hvasser blomstrer det i hagen nå ved Olsoktider:

IMG_4399

Sommerfuglbusken har vokst betraktelig fra i fjor. Håper på at den kan bli 3 meter høy!

IMG_4401

Riddersporene har blomstret i 2-3 uker allerede. Nydelig blåfarge!

IMG_4402

Kyss-meg-over-gjerdet har blitt over to meter høy og har fått en blomstrende flox på hver side av seg. Det pussige med denne floxen er at den har skiftet farge. Den var rosa før  den ble flyttet, og nå er den lilla!

IMG_4400

Agurkplantene blomstrer og vokser flere cm om dagen! Ved siden av står paprika og chili.

IMG_4403

Her kommer masse chili, og den er sort! Noen som kjenner til det?

IMG_4404

Velkommen inn!

Publisert i Økologi og miljø, Hvasser | Legg igjen en kommentar