På auksjon i Hollywood

Da jeg skrev gårsdagens blogg, visste jeg at jeg hadde om ikke en fortsettelse, så en assosiasjon videre, og linken er Miko Brando.

Det er nok en historie fra min reise til LA i juni 2011. Det er utrolig hvor mye jeg opplevde på de åtte dagene jeg var i USA! Jeg har flere historier på lager, men her kommer en av dem.

Den siste dagen jeg var i LA visste jeg det skulle være en spesiell auksjon på Julien’s auction i Beverly Hills. Det var Michael Jackson memorabilia, og særlig var det knyttet stor spenning til Thriller jakken som skulle under hammeren. Selv drosjesjåførene jeg kjørte med snakket om jakken og hva den ville gå for. Noen mente at den kunne komme opp i 1 million dollar, og det var en rik østerriksk greve (eller noe sånt) som hadde kommet spesielt for å by på den, fortalte en sjåfør meg.

 

Jeg bestemte meg for å dra og se om jeg kunne komme inn på denne auksjonen, bare for å se hvordan det foregikk.

Jeg ankom Beverly Hills litt før det skulle begynne. Dørene sto åpne, og det var bare å gå inn. Der inne befant man seg i en underlig spent atmosfære. Utstillingen var stor, og det var klær og bilder, plater og statuer, hatter og interiør. Mye var bak glass, og noe sto i spesielle glassmontere. Særlig var det Thriller jakka som sto for seg selv i et monter som gikk rundt.

Så kom auksjonarius opp på talerstolen, og det begynte.

Aldri har jeg vært vitne til en slik febril galskap rundt mammon! Auksjonarius ble mer og mer intens etter som den ene tingen etter den andre ble solgt, og jo høyrere i pris noe kom, jo galere ble han. Det var som om han var i en slags ekstase, og det eneste han slynget ut var «Higher» Higher!» Så kom tallene og hvem vil by…….han skrek det ut, og publikum bød.

Jeg havnet på en klappstol ved siden av en eldre mann som spurte om jeg skulle by på noe, men jeg bare satt der og gapte og stirret på galskapen. Han kunne ikke forstå at jeg var MJ fan og ikke ville by på noe. Han fortalte meg også at han hadde vært på Neverland og opplevd Michael på nært hold…..det hele var helt uvirkelig.

En sort silkeslåbrok med Michael Jackson skrevet på ryggen gikk til en dame fra New Zealand som ble så glad at hun skrek og danset krigsdans i salen. Et par solbriller gikk for 50.000 dollar osv.

Så var det den røde jakka. «This is history. Will you be part of history?» ropte auksjonarius. «This jacket has changed history of Music, and you can be part of it!» «Who would bid 100 dollars?» Vi rakk alle opp handa. «Now you can say you have been part of it, tell Your grandchildren that you have made a bid on the Thriller jacket!»

Da var karusellen i gang, og det gikk fort opp til 1 million. Da var det to igjen som bød over hverandre, og det var nok denne østerrikeren i uklanderlig dress og distingvert bart og så var det denne gullhandleren fra Texas i rutete skjorte som var åpen i halsen.

Det gikk fort over en million og fortsatte med 50.000 i spranget, helt til 1.800.000 dollar. Der stoppet det. Da var helvete løs; Tv kameraene ble rullet frem for å fokusere på den heldige gullhandleren som var mest opptatt av å ringe i telefonen sin til noen som måtte få greie på at han hadde fått tilslag på jakken. Det er altså ca. 10 millioner kr! Mikrofonene var opp i ansiktet hans, og jeg kunne lese CNN på en av dem. Strålende fornøyd fortalte han at han ville gi en gave til sitt lokale barnesykehus, og så ville han bruke jakken til å sende på utstilling og samle inn penger til hjelp for syke barn i Michaels ånd. La oss håpe at han gjør alvor av det.

Gullhandleren fra Texas som fikk tilslaget på 1,8 mill. dollar!

Jeg hørte ikke noe av det han sa der og da, men så det hele på CNN senere på kvelden. Da tenkte jeg «Jeg var der!»

Mens dette vanvittige sirkuset pågikk med høy lyd og masse skrik og skrål, la jeg merke til en mann som sto helt bakerst i salen uten å delta. Han var helt stille og sto rolig bare og observerte. I sin stormønstrede skjorte var han svært gjenkjennelig, så jeg holdt litt øye med ham.

Det var Miko Brando, sønn av Marlon Brando, og som jeg skrev i går, en nær medarbeider til Michael Jackson. Han hadde vært body guard og altmuligmann på Neverland i årevis. Faren hans hadde også vært hyppig gjest på Neverland og god venn av Jackson.

 

I en pause nærmet jeg meg den rolige karen. Jeg visste ikke om jeg torde, men jeg visste at jeg kom til å angre senere om jeg ikke gjorde det. Så jeg tok mot til meg og gikk bort til ham og spurte om jeg fikk hilse på og takke for alt han hadde gjort for Michael. Han lyste opp og rakk frem handa. Jeg fortsatte: «Det må være med blandede følelser du er med på dette». Da ble han mørkere i ansiktet og sa «Å ja».

Så spurte jeg om jeg fikk ta et bilde av ham «Sure!» var svaret, og jeg var klar med kamera. En kar som sto ved siden av tilbød seg å ta et bilde av oss sammen, og det var jo veldig hyggelig, så jeg ga ham kamera og havnet i armkroken til Miko Brando! Fint ble bildet også!

Etter dette måtte jeg roe meg ned på et spisested, så jeg gikk rett rundt hjørnet for Rodeo Drive og fant et sted som var overkommelig. Jeg trodde nesten ikke at jeg hadde vært der!